torsdag 30. august 2012
Korpslenke... Mye fin gratis musikk!!
Her er en lenke med amerikanske noter som har blitt offentlig eie, public domain.
Mange fine marsjer. Både første og andre-suite av Holst. Helt gratis.
http://www.bandmusicpdf.org/
Kommunikasjon -> publikum
Reklamebransjen er veldig opptatt av segment.. Treffe riktig målgruppe med kampanjene sine. Viktig det. Viktig å få budskapet til å gå inn. Kjøp ditt, kjøp datt. Bli et lykkeligere menneske. Som lærer på Rena Skole så er målgruppen min menn og kvinner mellom 5-13 år. Enkelt sett.
Hvis man ikke ser så enkelt på det kan man si at de fleste jobber som skole-elever. Fint. Dårlig betalt, men de har relativt greie arbeidstider. Man kan kanskje si at arbeidsmiljøforholdene ikke er optimale for flesteparten av dem. Iallefall hvis man leser dagens aviser om radon-skoler, og skoler med dårlig vedlikehold.
Min målgruppe kommer fra varierte sosiale kår. Det varierer fra vel beslåtte til de kummerligste forhold. Der hvor jeg jobber er det stort sett etnisk norske med noen få unntak. Dette vil variere noe i andre deler av landet.
Kognitivt så vil det også være en stor spredning i min målgru. Ofte er budskapet jeg vil kommunisere av en sånn type at det kognitive utviklingsnivået vil ha betydning for hvor godt budskapet mitt når inn hos kundemassen. I tillegg så hender det relativt ofte at det er ulike former for støy i kommunikasjonsprosessen, noe som gjør at budskapet mitt i mindre grad når fram til målgruppen.
I alle skoleslag fra helt nederst til helt øverst vil det være slik at lærere og forelesere i mer eller mindre grad vil ha hell med å formidle budskapene sine til respektive målgrupper. På samme måte som en del reklamebyråer i større og mindre grad lykkes med å få frem riktig budskap til riktig målgruppe for å få dem til å handle...
Hvis man ikke ser så enkelt på det kan man si at de fleste jobber som skole-elever. Fint. Dårlig betalt, men de har relativt greie arbeidstider. Man kan kanskje si at arbeidsmiljøforholdene ikke er optimale for flesteparten av dem. Iallefall hvis man leser dagens aviser om radon-skoler, og skoler med dårlig vedlikehold.
Min målgruppe kommer fra varierte sosiale kår. Det varierer fra vel beslåtte til de kummerligste forhold. Der hvor jeg jobber er det stort sett etnisk norske med noen få unntak. Dette vil variere noe i andre deler av landet.
Mange er jo kjent med ulike former for kommunikasjonsmodeller.
Denne som jeg har lånt fra Internett (blogg.brr.no), er jo ganske enkel og
minner om de første kommunikasjonsmodellene jeg lærte.
minner om de første kommunikasjonsmodellene jeg lærte.
Kognitivt så vil det også være en stor spredning i min målgru. Ofte er budskapet jeg vil kommunisere av en sånn type at det kognitive utviklingsnivået vil ha betydning for hvor godt budskapet mitt når inn hos kundemassen. I tillegg så hender det relativt ofte at det er ulike former for støy i kommunikasjonsprosessen, noe som gjør at budskapet mitt i mindre grad når fram til målgruppen.
I alle skoleslag fra helt nederst til helt øverst vil det være slik at lærere og forelesere i mer eller mindre grad vil ha hell med å formidle budskapene sine til respektive målgrupper. På samme måte som en del reklamebyråer i større og mindre grad lykkes med å få frem riktig budskap til riktig målgruppe for å få dem til å handle...
onsdag 29. august 2012
En spennende og nyttig hjemmeside
En av de kuleste tingene jeg har sett i det siste er Socrative
http://www.socrative.com/
Det er en interaktiv side hvor man kan enten gjøre spørreundersøkelser live mens elevene er
logget på maskiner eller apper... eller man kan lage en ferdiglaget quiz som man kan kjøre.
Man ser live hvor mange som svarer, og kan laste ned resultatene etterpå som Excel-fil.
Skal teste gloseprøve på det i morgen...
Gi tilbakemelding hvis du prøver den :-)
http://www.socrative.com/
Det er en interaktiv side hvor man kan enten gjøre spørreundersøkelser live mens elevene er
logget på maskiner eller apper... eller man kan lage en ferdiglaget quiz som man kan kjøre.
Man ser live hvor mange som svarer, og kan laste ned resultatene etterpå som Excel-fil.
Skal teste gloseprøve på det i morgen...
Gi tilbakemelding hvis du prøver den :-)
Endringsvegring
Jeg leste en artikkel på nett i forhold til forskjellige yrkesgruppers holdning til faglig oppdatering og påfyll. Her kommer noen ustruktuterte, halvgjennomtenkte og uferdige refleksjoner omkring læreres endringsevne.
Den sa at mange andre arbeidstakere hadde jevnlig oppdatering både av faglig oppdatering og etterutdanning og hadde et relativt avslappet forhold til at sånn er det og sånn må det være.
Lærere var de arbeidstakerne som i størst grad mente at de personlig ikle hadde noe behov for faglig oppdatering. De er lettere skeptisk. Årsaken tror jeg ligger i alle omstillinger og prosjekter med endring av praksis som målsetting. I tillegg til at ingen av disse prosjektene har ført til noe vesentlig endring.
Mennesket har i noen grad medfødt endringsvegring. De liker ikke å endre hverken vaner eller habitat.
Jeg har også noe grad av endringsvegring. Men jeg har også noe grad av endringsbehov. Takk og pris.
Og jeg begynner å bli så gammel/voksen/moden at jeg innser at jeg og praksisen min har forbedringspotensiale.
Den sa at mange andre arbeidstakere hadde jevnlig oppdatering både av faglig oppdatering og etterutdanning og hadde et relativt avslappet forhold til at sånn er det og sånn må det være.
Lærere var de arbeidstakerne som i størst grad mente at de personlig ikle hadde noe behov for faglig oppdatering. De er lettere skeptisk. Årsaken tror jeg ligger i alle omstillinger og prosjekter med endring av praksis som målsetting. I tillegg til at ingen av disse prosjektene har ført til noe vesentlig endring.
Mennesket har i noen grad medfødt endringsvegring. De liker ikke å endre hverken vaner eller habitat.
Jeg har også noe grad av endringsvegring. Men jeg har også noe grad av endringsbehov. Takk og pris.
Og jeg begynner å bli så gammel/voksen/moden at jeg innser at jeg og praksisen min har forbedringspotensiale.
tirsdag 28. august 2012
Mest brukte engelsklærerressurs
Det er for meg http://www.eslprintables.com . Det er en ufattelig stor base med oppgaver og opplegg som kan skrives ut. For å få lov til å laste ned noen må man først dele. Det er et konsept jeg liker, iallefall så lenge man deler noe nyttig og ikke bare tull. Jeg har vært på eslprintables i fire-fem år iallefall og brukt veldig mye derfra på både barnetrinn og ungdomstrinn.
Jeg er engelsklærer
Jeg er engelsklærer. Noen jobber som engelsklærere, jeg er det. Jeg tror det har noe med kjærlighet å gjøre. Ikke en sånn voldsom kjærlighet, men en stille forsiktig en.
Jeg har en privat ambisjon om å gjøre elevene mine best mulig i engelsk. Man kan få litt motbør hvis man sier det på lærerrommet, men engelsk er faktisk det viktigste faget på skolen ;-)
Jeg er blitt så gammel at jeg skjønner at jeg ikke kan og vet alt som er å vite om å undervise engelsk. Jeg har kommet dithen at jeg skjønner at det er umulig. Men det gjør meg ikke mismodig. Jeg ønsker å bli bedre, å forbedre meg. I allefall noen dager.
Enkelte ting er sånn at jeg vet dem, men jeg glemmer dem. Jeg glemmer at jeg vet det. Oftest viser det seg når jeg treffer mennesker. Før var det sånn at jeg kunne treffe et menneske og tenke at: "Deg kjenner jeg, jeg bare husker ikke hva du heter". Nå er det mer sånn at jeg treffer mennesker som ser litt rart på meg. Jeg tenker ikke noe særlig over det, og så brått, kanskje neste dag, husker jeg: Jo, det mennesket kjenner jeg jo faktisk."
Jeg begynner å bli gammel og glemsk. Men det er mye jeg husker også. Mest sånne litt uviktige ting. Ikke navn, avtaler og ting jeg burde gjort...
Jeg får betaling for å være engelsklærer, så jeg jobber som det også, altså! Faktisk! Men fremfor alt er jeg det inni meg. Hele døgnet. Jeg prøver å ikke være lærer hele døgnet. Jeg prøver å være mest lærer på i arbeidstiden, men noen ganger så må man bare resten av døgnet også.
For en engelsklærer som er engelsklærer, og ikke bare jobber som en, er den fineste følelsen at elevene har lært noe. Det gjør meg glad.
Jeg har en privat ambisjon om å gjøre elevene mine best mulig i engelsk. Man kan få litt motbør hvis man sier det på lærerrommet, men engelsk er faktisk det viktigste faget på skolen ;-)
Jeg er blitt så gammel at jeg skjønner at jeg ikke kan og vet alt som er å vite om å undervise engelsk. Jeg har kommet dithen at jeg skjønner at det er umulig. Men det gjør meg ikke mismodig. Jeg ønsker å bli bedre, å forbedre meg. I allefall noen dager.
Enkelte ting er sånn at jeg vet dem, men jeg glemmer dem. Jeg glemmer at jeg vet det. Oftest viser det seg når jeg treffer mennesker. Før var det sånn at jeg kunne treffe et menneske og tenke at: "Deg kjenner jeg, jeg bare husker ikke hva du heter". Nå er det mer sånn at jeg treffer mennesker som ser litt rart på meg. Jeg tenker ikke noe særlig over det, og så brått, kanskje neste dag, husker jeg: Jo, det mennesket kjenner jeg jo faktisk."
Jeg begynner å bli gammel og glemsk. Men det er mye jeg husker også. Mest sånne litt uviktige ting. Ikke navn, avtaler og ting jeg burde gjort...
Jeg får betaling for å være engelsklærer, så jeg jobber som det også, altså! Faktisk! Men fremfor alt er jeg det inni meg. Hele døgnet. Jeg prøver å ikke være lærer hele døgnet. Jeg prøver å være mest lærer på i arbeidstiden, men noen ganger så må man bare resten av døgnet også.
For en engelsklærer som er engelsklærer, og ikke bare jobber som en, er den fineste følelsen at elevene har lært noe. Det gjør meg glad.
mandag 27. august 2012
Hva skal man rette og hvorfor?
Som en del av studiet mitt (miksmaster) så må jeg lese masse bøker og artikler. Og da begynner jeg å tenke (pest og plage). Noen av tankene er bra, men de fleste er vel mer sånn på litt under eller på gjennomsnittet. Det jeg tenker på i kveld er fordi jeg leser om det, engelsk gramatikk, og i hvor stor grad man skal rette grammatiske feil. Hvis man utvider tankegangen litt, i hvor stor grad og på hvilken måte skal man rette feil?
Boka jeg leser i heter "How to teach grammer" av Scott Thornbury.
Den stiller opp en litt morsom spørsmålsrekke:
1) Er det en feil her?
2) Hva slags feil er det?
3) Hvorfor ble det en feil?
4) Gjør det noe at det er en feil?
5) Hva skal man eventuelt gjøre med det?
Det som jeg syns er mest interressant er nr. 4: Gjør det noe om det er feil?
Jeg gjør meg mange spørsmål. Jeg har kanskje ikke noen svar. Ennå iallefall.
Jeg tenker ofte at jeg ikke skal rette for masse. For det kan gå ut over motivasjonen. Thornbury lister opp en del måter å rette feil på. Noen få som er bra og noen som ikke er så bra, og noen elendige. Jeg gjør mest de to siste. Og det er bra tenker jeg for da har jeg forbedringspotensiale.
Jeg har vært sensor i Engelsk på u-trinnet. Det er riktignok en haug med år siden, men da var det en ting på sensor-opplæringen som jeg tok med meg. Som jeg fremdeles har med meg, men som jeg ikke er helt sikker på hvor mye jeg bruker. Iallefall ikke bevisst. Det er det med kommunikasjons-nedbrytende feil. Jeg tenker det (uten å være helt bombastisk) at det i språkfag er viktig å rette på kommunikasjonsnedbrytende feil. Det betyr på den motsatte siden at småfeil som ikke har noe å si for kommunikasjonen bør man drite i.
På den andre side: hvis det er feil som gjentakende, eleven gjør den feilen hele tiden... Da bør man strengt tatt få korrigert den. Men for lærere som er litt framsynte og har god oversikt og arbeidskapasitet hele tiden, så bør man da legge inn det som en del av leksjonene framover. At en skal jobbe med akkurat den tingen, som denne eleven (og kanskje flere) sliter med.
Alt dette står ikke i den boka altså. Mesteparten er antakelig sånn som jeg har reflektert i lys av det jeg har lest. Kan hende er det bra. Kan hende er det lurt. Kan hende ikke.
Boka jeg leser i heter "How to teach grammer" av Scott Thornbury.
Den stiller opp en litt morsom spørsmålsrekke:
1) Er det en feil her?
2) Hva slags feil er det?
3) Hvorfor ble det en feil?
4) Gjør det noe at det er en feil?
5) Hva skal man eventuelt gjøre med det?
Det som jeg syns er mest interressant er nr. 4: Gjør det noe om det er feil?
Jeg gjør meg mange spørsmål. Jeg har kanskje ikke noen svar. Ennå iallefall.
Jeg tenker ofte at jeg ikke skal rette for masse. For det kan gå ut over motivasjonen. Thornbury lister opp en del måter å rette feil på. Noen få som er bra og noen som ikke er så bra, og noen elendige. Jeg gjør mest de to siste. Og det er bra tenker jeg for da har jeg forbedringspotensiale.
Jeg har vært sensor i Engelsk på u-trinnet. Det er riktignok en haug med år siden, men da var det en ting på sensor-opplæringen som jeg tok med meg. Som jeg fremdeles har med meg, men som jeg ikke er helt sikker på hvor mye jeg bruker. Iallefall ikke bevisst. Det er det med kommunikasjons-nedbrytende feil. Jeg tenker det (uten å være helt bombastisk) at det i språkfag er viktig å rette på kommunikasjonsnedbrytende feil. Det betyr på den motsatte siden at småfeil som ikke har noe å si for kommunikasjonen bør man drite i.
På den andre side: hvis det er feil som gjentakende, eleven gjør den feilen hele tiden... Da bør man strengt tatt få korrigert den. Men for lærere som er litt framsynte og har god oversikt og arbeidskapasitet hele tiden, så bør man da legge inn det som en del av leksjonene framover. At en skal jobbe med akkurat den tingen, som denne eleven (og kanskje flere) sliter med.
Alt dette står ikke i den boka altså. Mesteparten er antakelig sånn som jeg har reflektert i lys av det jeg har lest. Kan hende er det bra. Kan hende er det lurt. Kan hende ikke.
Bakgrunn for denne bloggen
Jeg har prøvd å blogge før... Det har ikke gått så bra... Man må liksom ha et eller annet å blogge om.. Noe å melde... Jeg er liksom ingen rosablogger ;-)
Men nå skal jeg begynne å studere (a'ma). Det er bare noen dager siden, og da merker jeg da sjø. At jeg begynner å tenke... Og føler behov for å skrive ned refleksjonene og tankene mine... Og da, vettu. Tenkte jeg plutselig at en blogg kan være en god ide.
Det jeg har tenkt foreløpig er at jeg kommer til å dele en del pedagogiske verktøy. Mest av praktisk art. Jeg savner en slags verktøykasse for pedagoger. Jeg har primært engelsk og musikk, så det vil mest være ting som er nyttig i de fagene.
Men jeg kommer også til å bruke bloggen for å reflektere over det jeg lærer (og det jeg ikke lærer) på Masterstudiet som jeg kommer til å jobbe med de nærmeste årene...
Det er iallefall det jeg har tenkt... Så får vi se da vettu...
Jeg skal skrive litt mer etterpå... om retting av grammatikk i engelsk!
Men nå skal jeg begynne å studere (a'ma). Det er bare noen dager siden, og da merker jeg da sjø. At jeg begynner å tenke... Og føler behov for å skrive ned refleksjonene og tankene mine... Og da, vettu. Tenkte jeg plutselig at en blogg kan være en god ide.
Det jeg har tenkt foreløpig er at jeg kommer til å dele en del pedagogiske verktøy. Mest av praktisk art. Jeg savner en slags verktøykasse for pedagoger. Jeg har primært engelsk og musikk, så det vil mest være ting som er nyttig i de fagene.
Men jeg kommer også til å bruke bloggen for å reflektere over det jeg lærer (og det jeg ikke lærer) på Masterstudiet som jeg kommer til å jobbe med de nærmeste årene...
Det er iallefall det jeg har tenkt... Så får vi se da vettu...
Jeg skal skrive litt mer etterpå... om retting av grammatikk i engelsk!
Abonner på:
Kommentarer (Atom)